|
|
www.vernfosen.org
Vindkraftindustrien redder ikke klimaet
Dette debattinnlegget stod på trykk i Fosna-Folket torsdag 8. mai 2008.
I følge referat fra nylig avholdte vindkraftmøte i Åfjord, hevder ordføreren at kommunen vil ofre mye, men få mye betalt for å åpne fjellområdene for vindkraftindustrien. Hvis en tar med i regnestykket de ikke prissatte verdier, dvs. tap av uberørt natur og verdifulle fjellområder, tap av biologisk mangfold, reduserte landskapsopplevelser i fjellet og utover kystleia, folks utilfredshet ved å bo ved et vindmøllelandskap osv, vil en heller tro at konklusjonen blir motsatt. Åfjord får betale for vindkraft satsinga. Det virker heller ikke fornuftig at Åfjord kommune skal stå for 60 % av det nasjonale målet om å produsere 3 TWh vindkraft innen 2010.
Det er lett for Natur og Ungdom å komme fra Oslo til Åfjord og be om at kommunen må satse på å bruke fjellområdene til vindkraftindustri. Verre hadde det vel vært å godta at deres egne kjernefriluftsområder hadde blitt brukt il det samme? Og for Bellona, som mottar støtte fra vindkraftindustrien, er det heller ikke så rart å vente slikt av. Det er greit nok, bare det ikke rammer en selv. Hvem kunne forresten tenke seg til å ha en 420 kV kraftlinje gående forbi hytta, eller et vindindustrianlegg?
Hovedargumentasjoene for å tillate slike inngrep i naturen, som på Storheia, var at en skulle redusere CO2-utslippene og redde verden fra den globale oppvarmingen. Utbyggervillige politikere skulle være forkjempere for en bedre verden.
Vindturbinanleggene gir økte klimautslipp i forhold til mer miljøvennlig energisatsing. Store arealer med natur blir nedbygd når det bygges ankomstveier, trafostasjoner, fundament til vindturbinene og interne veier i planområdet. På Storheia vil det bli over 70 km tilførselsvei. Totalt vil det bli nedbygd ca 800 da natur. Dette er forøverig inngrep som er irreversible, selv om lokale entrepenører prøver å fortelle eventyr om det motsatte. Men dessuten er det helt urealistisk å tro at anleggene vil bli fjernet, hvis de først er satt opp. I tillegg skal det reises nye kraftlinjer med et ryddebelte på opp til 40 meter. Tap av vegetasjon, som binder CO2, vil generereøkte mengder klimagasser i atmosfæren.
Myr er den vegetasjonen som mest effektivt binder karbon, og en nedbygging av myrareal er alvorlig i en klimasammenheng. Et typisk myrareal med 1,5 meter tykt torvlag inneholder vanligvis mellom 70 og 90 kg karbon pr. m3. Mens 1 da skog kan binde 1,5 tonn CO2/år, kan tilsvarende areal myr binde 4 tonn/år. Utslipp av metan og lystgass fra myra, som er vesentlig mer potente enn CO2 som klimagass, kommer i tillegg.
Produksjonen av vindturbiner genererer store mengder CO2-utslipp, i tillegg til annen forurensing. Livsløpanalyser, som er utført, har beregnet utslippene til 7 gram/kWh produsert energi. For vindkraftanlegget på Storheia alene betyr dette 5460 tonn CO2 pr. år eller tilsvarende 3000 personbiler pr. år. Dette er fakta som ordføreren og politikerne i Åfjord og NU må ta innover seg. Det er ingen hjelpende hånd i klimapolitikken å bygge ned verdifull natur. I stedet bør en se seg om etter alternativ energiproduksjon og energisparing.
Det er vanskelig å se for seg noe ekstra vindkrafteksport fra Fosen skal redde verdensklimaet. Prismekanismene fungerer slik at jo mer tilbud det blir, jo billigere blir strømmen og desto mer vil forbruket øke. I Kina ferdigstilles det nesten hver uke et nytt kullkraftverk uten rensing. Verken der eller på kontinentet vil det ha noen som helst konsekvens på kullkraftproduksjonen. Vindkrafteksporten kommer bare i tillegg.
Indirekte vil etablering av vindkraft føre til en forverring av miljøet. Ved å gi enda mer offentlig støtte til den naturødeleggende vindkraftindustrien, vil en frotrenge smartere, mer miljøvennlige og miljøeffektive energitiltak. Offentlig tilskudd til enøkprosjektet på Skogn gir ti ganger mer igjen enn satsingen på vindkraft. De offentlige midlene som er tenkt brukt på vindkraftprosjektet på Storheia (150 millioner kroner pr. år) utgjør et tilskudd til 150 fjernvarmeanlegg pr. år i likhet med Årnset Bioenergi i Rissa sentrum, som skaffer varme til skoler, sykehjem og idrettshall. Vindkraften er derfor ikke så ren og miljøvennlig slik kraftselskapene vil ha det til. Det er ikke verden en redder ved å la vindkraftindustrien etablere seg, det er vindkraftselskapenes profitt en redder.
Det statlige finanseringsselskapetEnova oppgir på sine hjemmesider at de ønsker å prioritere støtte til de mest kostnadseffektive prosjektene. Da virker det meningsløst å øke støtten til noe av de mest kostbare og ineffektive prosjektene, som i tillegg er miljøfientlige. Det er heller ikke uten grunn at så mange som nærmere 2000 personer har signert oppropet mot naturødeleggelsene på nettsiden til Vernfosen. Konfliktnivået er høyt i forhold til annen energisatsing. I Åfjord kommune foreslås for eksempel å bygge ut for så mye som 60 % av det nasjonale målet for vindkraft. Alt dette er noe som må virke dempende på viljen til bruk av arealer og tildeling av offentlige midler i vindkraftsammenheng
Magnar Østerås, leder i Naturvernforbundet i Rissa
|