WWW.VERNFOSEN.ORG Utvalgte debattinnlegg i media - oktober Nationen, 24.10.2008: Vindkraftindustrien redder ikke klimaet "Det er ikke verden en redder ved å la vindkraftindustrien etablere seg, det er vindkraftselskapenes profitt en redder." Ifølge en kronikk i Nationen av Einar Håndlykken i miljøstiftelsen Zero og Torbjørn Skjerve, konsernsjef i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, skal vindkraft være et egnet virkemiddel for å nå ambisiøse klimamål. Det etterlyses større overføringer til vindkraftindustrien for å få fart i en storstilt satsing på denne energiformen. Ved forrige århundreskifte lå ennå nesten 50 prosent av Norge mer enn fem kilometer fra tunge tekniske inngrep. I dag er det for landet i sin helhet nede i 12 prosent. Vindkraft kan ikke kalles miljøvennlig slik det foreslås utbygd i uberørt og verdifull fjellnatur. Det kan heller ikke kalles klimavennlig fordi utbyggingen fører til utslipp av klimagasser direkte gjennom tap av vegetasjon, utslipp fra vegbygging i myrområder og så videre. Bare for Storheia vindkraftanlegg i Åfjord/Bjugn (46 km2)vil det bli nedbygd cirka 5000 da natur, blant annet70 km tilførselsvei. Livsløpanalyser viser at utslippene vil utgjøre om lag 6000 tonn CO2 per år eller tilsvarende utslippet fra 3000 personbiler per år. Myr er den vegetasjon som mest effektivt binder karbon, og en nedbygging av myrareal er alvorlig i en klimasammenheng. Et typisk myrareral med 1,5 meter tykt torvlag inneholder vanligvis mellom 70 og 90 kg karbon per kubikkmeter. Mens 1 da skog kan binde 1,5 tonn CO2/år, kan tilsvarende areal myr binde 4 tonn/år. Utslipp av metan og lystgass fra myra, som er vesentlig mer potente enn CO2 som klimagass, kommer i tillegg. Statnett har nylig publisert forskningsdata fra Bjerkenes – instituttet for klimaforskning, som viser at klimaforandringene fører til en innsparing på 5 TWh pr år gjennom økt produksjon og mindre forbruk. Klimaet blir varmere og våtere. Konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett uttaler til Teknisk Ukeblad 29/08 at vi får et økt behov for forbindelser ut av landet dersom det skal bygges mye ny fornybar energi. I første halvdel av 2008 hadde Norge en nettoeksport på 5,6 TWh. For Midt-Norge viser tallene fra første halvår i år et underskudd på 2,3 TWh. Dette vil si at årsunderskuddet bare vil ligge på 5 – 6 TWh, og dette er langt mindre enn det Håndlykken og Skjerve har lagt til grunn i sin kronikk. Importkapasiteten til Midt-Norge er cirka 12 TWh fra andre regioner i landet. Vi har dermed cirka 6 TWh å gå på i et normalår. Indirekte vil etablering av vindkraft føre til en forverring av miljøet. Ved å gi enda mer offentlig støtte til den naturødeleggende vindkraftindustrien, vil en fortrenge smartere, mer miljøvennlige og miljøeffektive energitiltak som enøk og bioenergi. Det er ikke verden en redder ved å la vindkraftindustrien etablere seg, det er vindkraftselskapenes profitt en redder. Det statlige finansieringsselskapet Enova oppgir på sine hjemmesider at de ønsker å prioritere støtte til de mest kostnadseffektive prosjektene. Da virker det meningsløst å øke støtten til noe av de mest kostbare og ineffektive prosjektene, som i tillegg er miljøfiendtlig. Magnar Østerås, Leder i Naturvernforbundet i Rissa Adresseavisen, 08.10.08: Ola Borten Moe ser lyset I Adressa 29/9 sier Ola Borten Moe (SP) at løsningen på prisproblemet på strøm i Midt- Norge er økt overføringskapasitet til andre regioner. Og den planlagte 420kV kraftlinjen (ikke kabel) mellom Ørskog og Fardal blir utpekt som løsningen på problemet. At denne kraftlinjen vil fjerne behovet for en eget prisområde i Midt- Norge blir bekreftet av konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett, som i Teknisk ukeblad nr 29/08 uttaler at situasjonen i Midt-Norge vil bli normalisert når denne kraftlinjen står ferdig i 2012. Altså uten at dette forutsetter ny produksjon i regionen. Et annet alternativ ser ut til å være en forsterkning av kraftlinjen Nea–Järpstømmen, men denne løsningen er så langt tiet i hjel av Statnett. Uvisst av hvilken grunn. I Dagens Næringsliv 1/10 går Borten Moe lengre og sier: Sitat: «Hvis vi skal bruke mye mer av skattebetalernes penger på å subsidiere fram dyr og ulønnsom fornybar energi som vindkraft og bio og deretter flere linjer ut av landet, får Europa en kjempedeal. Og Norge en tilsvarende dårlig deal.» Her er Borten Moe ved kjernen av problemet med den rådende energipolitikk. Vi er klart best i Europa på andel fornybar energi, og i tillegg eksporterer vi allerede store mengder fornybar vannkraft. Spørsmålet nå er om vi nå skal subsidiere utbygging av for eksempel ny vindkraft når dette da går til økt eksport? Og denne økte produksjonen selges da til markedspris som gjerne er under produksjons kostnaden for vindkraften. Merkostnaden for vindkraften må vi ta. I tillegg vil dette kreve enda flere overføringslinjer til utlandet samt stor nettutbygging innenlands. Kostnaden for denne nettutbyggingen som hovedsakelig er begrunnet ut ifra økt eksport veltes over på norske forbrukere inklusive industrien. Og på toppen av det får vi importert det europeiske prisnivået. Enden på visen er at både norsk natur og norske forbrukere står igjen som taperne. Vinnerne er alle de som tjener på kraftutbygging og krafteksport. For oss som kjemper mot videre ødeleggelse av urørt natur er det oppløftende at i alle fall en rikspolitiker nå endelig ser ut til å ha fattet poenget og tar fatt i dette i rett ende. Vi får håpe at han får gjennomslag i egne rekker, og at andre både riks og lokalpolitikere følger etter. LARS EIDE, Siv.ing. elkraft Fosna-Folket, 07.10.08: Åpent brev til NRK Midt-Nytt Jeg viser til innslag i Midt-Nytt fredag med overskriften “Ville protestere ved vindmølleåpning” og telefonsamtale umiddelbart etter at sendingen var slutt. Jeg ga i denne samtalen uttrykk for min umiddelbare skuffelse over den dekningen som Midt- Nytt hadde fra denne historiske dagen for Roan kommune. Denne skuffelsen har ikke avtatt. Det kan naturligvis ha sammenheng med de mange henvendelser jeg har hatt i løpet av helgen. For ordens skyld og for å rekapitulere det som har passert, kikket jeg gjennom innslaget på nettet søndag kveld. Jeg har ingen kritiske kommentarer til innslaget som ble sendt. Det beskrev en særdeles sentral problemstilling knyttet til den høflighet du skal vise som gjest kontra ytringsfriheten i enhver sammenheng. Jeg er en kompromissløs tilhenger av ytringsfriheten - og som det korrekt fremgikk av reportasjen - elevene fikk full anledning til gjennom plakater og tilrop å gi uttrykk for sine meninger. Denne episoden fikk således sin løsning før det etter mitt syn i det hele tatt hadde blitt noen sak. Min misnøye har derimot sitt utspring i det som IKKE ble dekket, og det hitsetter jeg her punktvis: • På denne festdagen var en fjerdedel av kommunens innbyggere samlet for å delta i åpningen av vindparken. Jeg hadde gitt fri til medabeiderne i kommunen som kunne komme fra. • Vi markerte tidenes største investering i Roan kommune. En halv milliard, hvilket tilsvarer driftsbudsjettet i Roan kommune i 10 år. • Det var landets nest største vindpark som ble åpnet - den produserer nok energi til alle innbyggerne på Fosen. • Hver turbin har samme effekt som vannturbinen i Skjærlivatnet kraftverk. Fra vindparken ser vi nedslagsfeltet for dette vannkraftverket og har dermed en unik mulighet til å sammenligne graden av inngrep i naturen ved vann- og vindkraft. • Enova var sentral i markeringen. De har fulgt opp stortingsvedtak om utbygging av vindkraft og bidratt med 100 millioner i investeringsstøtte. Hvis det fremdeles skulle være slik at NRK Midt-Nytt frykter at ytringsfriheten er kneblet i vår vakre kystkommune, så inviterer jeg dere til å gjennomgå alle dokumentene i saken: Referater fra folkemøter som utbyggerne har hatt, referater fra folkemøter kommunen har hatt i forbindelse med revisjon av kommuneplanen og referater fra kommunens egen saksbehandling. Men fremfor alt vil jeg invitere til å møte kommunens innbyggere. Med vennlig hilsen Michael Momyr - Rådmann i Roan Ved siden av Måmyr sitt innlegg i Fosna-Folket stod følgende innlegg på trykk: Fosna-Folket, 07.10.08: Åpent brev til NVE og Sør-Trøndelags fylkespolitikere Kjære NVE og Sør-Trøndelags fylkespolitikere, ikke la Roan kommunestyre ødelegge ”Perlen i havgapet”. Se på kartet ovenfor, og ikke la perlen bli til ”Nåleputen i havgapet”. Ordfører Albert Larsen kan ikke si han har befolkningen i ryggen når det gjelder kommunestyrets ja - til utbygging av Roan vindkraftverk og kraftlinje 420kv tvers gjennom kommunen. Det har vært gjennomført underskriftskampanjer lokalt, og det har vært enorm oppslutning om nettstedet www.vernfosen. org/. Det har vært avholdt folkemøter der de fleste av lokalbefolkningen som uttalte seg var negative til en utbygging. Kommunestyrevedtaket om utbygging er et samtaleemne på bygda og mange er fortvilte. I Roan finnes sørlandsk skjærgårdsidyll, nord -norsk barskhet og østlandske fjellvidder. Flatland og stupbratte fjell i stadig variasjon, med det evige Atlanterhavet rett inn. Her planlegges det store veiskjæringer, enorme vei fyllinger, 200-talls vindmøller som er 110m høye og det meste av vår uberørte natur går tapt. Reiser du med båt, går i fjellet eller du bor her vil man se et sammenhengende vindkraftverk som dominerer helle kommunen. Flertallet i Roan kommunestyre er dessverre blendet av troen på at penger og materielle goder vil gjøre oss glade og lykkeligere. Vi er fortsatt mange i Roan kommune som ikke er egoister, og som ønsker våre etterkommere muligheten til å oppleve vår unike natur. Vi har allerede ofret Bessakerfjellet, la det bli med det! Aksjonsgruppen ”Nei til Roan vindkraftverk”. Fosna-Folket.no, 05.10.08: Flere vindmøller : NEI TAKK Leser at det er mange som syntes det var hyggelig at Roans innbyggere kom til åpningen av vindmølleparken på Bessaker. Men når man tar vekk skolebarna som hadde undervisningsdag, politikerne, skolekorpset, representantene for Trønder Energi og besøkende fra andre kommuner. Så var det vel ikke igjen så mange Roansbyggere som var der å feiret. Vi har gitt nok av den vakre naturen våres til vindmøller. Når politikerne har gått av med pensjon og pengene brukt opp. Da er vindmøllene og utrengert, men raseringen av naturen er der fremdeles. Og det er det vi overlater til barne våres. Jeg og min familie bruker naturen i Roansfjellet utrolig mye, og den gir utrolig mye tilbake. Men jeg har aldri møtt noen av dem som sitter å avgjør vindmølleutbyggingen på mine fjellturer. Jeg vil gi dem et råd, ta dåkk noen turer i Roansfjellet lægg dåkk i lyngen og nyt stillheten. Og tenk for roansbyggen sin skyld gjennom det her en gang til. Astrid Nina Grydeland Send oss gjerne tips om aktuelle debattinnlegg publisert gjennom media; kontakt@vernfosen.org