Dette er en meget viktig høringsuttalelse fra Fylkesmannen, som konkluderer med at meldte, omsøkte og konsesjonsgitte anlegg kan medføre naturinngrep av hittil ukjent omfang i Midt-Norge dersom de blir realisert. Videre konkluderes det med at det må utarbeides en overordna regional plan for vindkraft i Midt-Norge, før det kan være aktuell å behandle konsesjonssøknader for de enkelte vindkraftanlegg med 132 kV nettilknytting og før det kan behandles konsesjon for ei 420 kV overføringslinje Namsos-Roan med formål nettopp å ta inn produksjon fra mulig vindkraftproduksjon i regionen. Fylkesmannen påpeker at det er avgjørende betydning å skaffe en dokumentasjon og vurdering av ”sum-effekter” på naturmiljøet av alle framlagte planer for vindkraftanlegg, både i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Fylkesmannen påpeker at det er nødvendig med spesiell fokus på prioriterte naturtyper, sårbare vegetasjonstyper, og rødlistearter.
Norges Vassdrag og Energidirektorat Meldinger - Nye planlagte
vindkraftanlegg på Fosen. Fylkesmannens
uttalelse Fylkesmannen viser til Deres oversendelse mottatt her 14. november 2007. Det er lagt fram meldinger med program for konsekvensutredninger for til
sammen 9 nye vindkraftanlegg på Fosen hvorav 8 ligger i Nord-Trøndelag. I samme
oversendelse legges fram melding om samordna planer for nettløsninger og
nett-tilknyttinger for alle planlagte vindkraftverk nord for planlagte Roan
transformatorstasjon, samt konsesjonssøknad for planlagt 420 kV
overføringslinje for strekningen Namsos - Roan. Disse sakene er besvart i egne
uttalelser. De planlagte vindkraftanleggene som omfattes av framlagte meldinger
er Storsnøheia, Jektheia, Jektheia/Øyenskavlen, Rørvassheia/Aunkrona,
Breivikfjellet, Blåheia, Innvordfjellet og Beingårdsheia vindparker i Namsos,
Namdalseid, Flatanger, Osen og Alle prosjektene ligger på Fosen/Namdalskysten og kommer i tillegg til 10 tidligere bygde, konsesjonsgitte, omsøkt eller meldte anlegg i Nord-Trøndelag. Disse er lokalisert hhv på Husfjellet i Vikna (5 vindmøller), Hundhammerfjellet i Nærøy kommune (ca 20 møller), Ytre Vikna i Vikna kommune (ca 100 møller), Oksbåsheia og Sørmarkfjellet i Flatanger kommune (ca 50 møller), Leksvik og Benkheia i Leksvik kommune (ca 115 møller), samt Staurheia, Steinheia og Mefjellet i Verran og Åfjord (del av Mefjellet) kommuner. Samla
sett vil det store antall vindkraftprosjekt som enten er bygd, konsesjonsgitt,
omsøkt eller meldt i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal, kunne
innebære det største naturinngrep i Midt-Norge vi har sett til nå. Fylkesmannen
mener på denne bakgrunn at det er behov for en overordna regional plan for vindkraft
i Midt-Norge i tråd med OED’s ”Veileder
for regionale planer for vindkraft” og ”Retningslinjer
for planlegging og lokalisering av vindkraftverk”. Gjennom
en slik plan kan ulike utbyggingsprosjekt rangeres og prioriteres før det fremmes konsesjonssøknad for
enkeltanlegg og før endelig
behandling av omsøkte konsesjon for kraftlinje Namsos-Roan med formål å ta inn
produksjon fra mulig vindkraftanlegg i regionen. På bakgrunn av flere sammenfallende interesser i begge Trøndelagsfylkene,
er uttalelsen fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedrørende miljøforhold koordinert
med og i store deler sammenfallende med uttalelsen fra fylkesmannen i
Sør-Trøndelag. MELDTE VINDKRAFTANLEGG
Fylkesmannen har som en del av saksbehandlingen forelagt søknaden for
de ulike fagavdelinger som har følgende uttalelser: Fra
Helse og Sosialavdelingen: Ingen merknader Fra
Kommunal- og Administrasjonsavdelingen: Ingen merknader Fra Landbruksavdelingen: I forhold til landbruksinteresser i område, vil landbruksavdelingen legge til grunn følgende forhold som utredningen må avklare: Kartlegging
av arealer og eiendommer: For å beskrive hvilke virkninger dette tiltaket kan få for landbruket (jord- og skogbruk) må det gjennomføres en kartlegging av landbrukets næringsdrift og ressursgrunnlag innenfor tiltaksområdet og influensområdet. Kartleggingen kan i stor grad baseres på eksisterende data. Disse forefinnes stort sett hos de kommuner som blir berørt. Detaljeringen må selvsagt tilpasses i forhold til hva som er relevant for det tiltak som her skal utredes, men bør generelt inneholde opplysninger om: - Antall driftsenheter som berøres og produksjonsform (jordbruk, skogbruk) - I tilfelle skogarealer berøres bør realgrunnlag fordelt på bonitet, volum og hogstklasse kartlegges. I tillegg må dyrka jord eller beite registreres med en oversikt over kvalitet på arealene. - Verdifulle landskap som blir berørt. Dette kan være kulturlandskap, freda og verneverdige bygninger eller verdifulle kulturminner med opprinnelse i landbruket. - Landbrukets infrastruktur, herunder veier eller andre anlegg som kan bli berørt. Virkninger av tiltaket:
- Dette vil i hovedsak være å gi en skrivelse av de eventuelle omdisponeringer av areal som tiltaket medfører. Dette gjelder for så vidt både jord- og skogarealer. - Begrensinger i mulighetene for å drive arealene. - Endret adkomst,- med særlig vekt på om tiltaket får virkning for drift av skogarealer. Omfanget av virkningene
Dette vil innebære å beskrive verdiene av de arealer som blir berørt og hvilken betydning endringer (positive eller negative) har for landbruket,- også enkelteiendommer. Driftsmessige konsekvenser
For jordbruk vil dette i hovedsak være ulemper som tap av beitearealer. For skogbruk vil det være at en må velge andre driftsmetoder enn det som er optimalt ut i fra en konkret vurdering. Utredningen bør også inneholde en vurdering av mulige avbøtende tiltak som kan settes inn for å avdempe ulemper som måtte oppstå. Ut over dette har landbruksavdelingen ingen merknader til innholdet i utredningsprogrammet. Fra Miljøvernavdelingen: Det er et nasjonalt mål å øke
satsingen på miljøvennlig vindkraft. Fylkesmannen som miljøvernmyndighet er av
den oppfatning at vindkraft er en ren og
fornybar energiform. Men vindkraftprosjekt med
tilhørende kraftlinjer som krever store landskapskonsekvenser og naturinngrep,
eller som har store negative konsekvenser for biologisk mangfold, kan ut fra et
miljøforvaltningssynspunkt ikke
betegnes som ”miljøvennlig” energiform. Alle framlagte prosjekter ligger på Fosen/Namdalskysten og kommer i tillegg til 10 tidligere bygde, konsesjonsgitte, omsøkt eller meldte anlegg i Nord-Trøndelag. Disse er lokalisert hhv på Husfjellet i Vikna (5 vindmøller), Hundhammerfjellet i Nærøy kommune (ca 20 møller), Ytre Vikna i Vikna kommune (ca 100 møller), Oksbåsheia og Sørmarkfjellet i Flatanger kommune (ca 50 møller), Leksvik og Benkheia i Leksvik kommune (ca 115 møller), samt Staurheia, Steinheia og Mefjellet i Verran og Åfjord (del av Mefjellet) kommuner. Det store omfanget av prosjekt medfører særlig behov for utredninger av ”sum-effekter” for naturmiljøet av bygde, konsesjonsgitte, omsøkte og planlagte vindkraftverk med tilhørende nett-tilknyttinger og overføringslinjer. På denne bakgrunn ber Fylkesmannen om at det gjennomføres utredninger som synliggjør hvilke sum-effekter en slik utbygging har i et regionalt perspektiv på fugl, landskap, inngrepsfrie naturområder (INON-områder) og friluftsliv. Fylkesmannens
miljøvernavdeling mener at kunnskap om sum-effekter er avgjørende for å et godt
beslutningsgrunnlag for hvilke vindkraftverk som eventuelt kan bygges ut. PLANLAGTE, OMSØKTE OG BYGDE VINDKRAFTANLEGG I MIDT-NORGE
Svært mange vindkraftanlegg er planlagt på
Fosen og i Midt-Norge forøvrig. Figuren
viser status pr 01.02.08. Kilder: NVE og DN. Det er et nasjonalt mål å øke
satsingen på miljøvennlig vindkraft. Fylkesmannen som miljømyndighet av den
oppfatning at vindkraft er en ren og
fornybar energiform. Men vindkraftanlegg med tilhørende kraftlinjer som medfører
store landskaps-konsekvenser og naturinngrep, eller som har store konsekvenser
for biologisk mangfold, kan fra et miljøforvaltningssynspunkt ikke betegnes som ”miljøvennlig”
energiform. For å nå nasjonale miljømål er det en forutsetning at det også gjennomføres
en bærekraftig forvaltning av våre naturområder. Det foreligger omfattende
planer for vindkraftverk med tilhørende kraftlinjer i Midt-Norge, og det store
omfanget gjør det ekstra viktig med god kunnskap om hvilke konsekvenser en slik
utbygging vil ha. Naturen er å anse som samfunnets
fellesgoder i både nåtid og fremtid. Både utbyggere og myndighetsutøvere
plikter derfor å ha tilstrekkelig kunnskap om sine tiltak og vedtak slik at
disse fellesgodene ikke ødelegges mer enn høyst nødvendig. Nasjonale
føringer for arealforvaltning For å bedre det kunnskapsbaserte forvaltningssystemet har Stortinget gjennom Innst. S.nr.228 (2004–2005) sagt: ”For å ta vare på biologisk mangfold er det helt avgjørende at vi også tar hensyn i de naturområdene som ikke er vernet. Det er derfor nødvendig å styrke kartlegging og overvåking av biologisk mangfold.” Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig blir sikret i levedyktige bestander og Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006). Riksrevisjonen utga i sept. -06 en rapport om undersøkelse av myndighetenes arbeid med blant annet kartlegging og overvåking av biologisk mangfold (Dok. nr.3:12 (2005-2006). Her avdekker Riksrevisjonen svakheter i plangrunnlaget i arbeidet med å kartlegge og overvåke biologisk mangfold, og de påpeker at det fremdeles er store utfordringer knyttet til kunnskap om biologisk mangfold i Norge. Det heter blant annet: ”I den grad det er gjennomført kartlegging, har aktivitetene stort sett bestått av systematisering av eksisterende data. Det er iverksatt lite nykartlegging eller oppdatering av data i felt i regi av programmet. … Etter Riksrevisjonens mening kan det derfor ikke konkluderes med at den kommunale kartleggingen har bidratt til en vesentlig bedret kunnskapsstatus.” Tilsvarende har konsulentfirmaet Miljøfaglig utredning (2007) vurdert kunnskapen om naturtyper for hele landet og antar at ”utført kartlegging har kanskje fanget opp under 20 % av reelt antall lokaliteter verdifulle naturtyper”. Undersøkelsen var bestilt av DN. Fylkesmannen kjenner seg igjen i disse vurderingene av status for kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold og mener at dette også er gjeldende for berørte kommuner. Inngrepsfrie naturområder (INON-områder) er å betrakte som selve grunnpilaren i arbeidet med å ta vare på "naturlig natur". Det er et nasjonalt miljømål å ta vare på slike naturområder for kommende generasjoner. I St.m. 58 (1996–1997) Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling legger myndighetene stor vekt på at den enkelte sektor og kommune må unngå ytterligere inngrep i de gjenværende urørte naturområder. Områder uten tekniske inngrep blir sett på som en knapphetsressurs både i nasjonal og internasjonal sammenheng, og er en viktig del av den norske naturarven. I St.meld. nr. 21 (2004–2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand slås det fast at inngrepsfrie områder har stor betydning for friluftsliv og naturopplevelse, og kan være svært viktig for det biologiske mangfoldet. Et av de nasjonale målene fra St.meld. nr. 39 (2000–2001) om friluftsliv er at områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Det blir i denne meldingen satt spesielt fokus på blant annet inngrepsfrie områder som en avgjørende arealtype for å stimulere til friluftsliv. Den Europeiske landskapskonvensjonen, ratifisert av Norge i 2004, har som mål å bla fremme vern, forvaltning, og planlegging av landskap. Konvensjonen vektlegger at allmennheten skal ha anledning til deltakelse og medinnflytelse i saker som berører landskapet og dets verdier. Dette er viktig både i et politisk og lokaldemokratisk perspektiv. Det er ønskelig at folks behov for å medvirke aktivt i utviklingen av landskapene imøtekommes. FELLES MERKNADER TIL DE MELDTE
VINDKRAFTANLEGGENE Innsamling av data og informasjon Utbyggerne ønsker i hovedsak kun å benytte seg av kjent informasjon, supplert med ”feltbefaringer”. Etter fylkesmannens miljøfaglige vurdering er dette uakseptabelt og vil ikke kunne gi et nødvendig faglig beslutningsgrunnlag. Dersom utbyggerne får aksept for en konsekvensvurdering som bare benytter kjent informasjon, vil verken energi-, planmyndigheter eller samfunnet forøvrig ha kunnskap om hvordan de planlagte kraftlinjene vil påvirke viktige miljøverdier. Utredningsplikten vil da ikke bli oppfylt innenfor disse tema. For at fylkesmannen som miljømyndighet skal kunne ha tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, vil det være av stor viktighet at (eventuell) eksisterende kunnskap suppleres på aktuelle fagtema gjennom systematisk gjennomførte feltundersøkelser av nødvendig omfang. Fylkesmannen
i Nord-Trøndelag vil, som fylkesmannen i Sør-Trøndelag, påpeke den store
faglige forskjellen som ligger i ”feltarbeid/feltundersøkelser”
og ”feltbefaring”. Med ”feltarbeid/feltundersøkelser” menes systematiske undersøkelser i felt, foretatt over et visst tidsrom i
en optimal del av sesongen, og med nødvendig omfang. Feltbefaring er her å betraktes som en ”overfladisk sjekk”, nærmest å anse som en
tur for å besiktige områder og gir sjelden ny kunnskap. f.eks. om truede og
sårbare arter. ”Feltbefaringer” vil i denne sammenheng være å betrakte som bortkastet tid og ressurser. På bakgrunn av fylkesmannens og
Riksrevisjonens merknader, ber vi om at NVE pålegger alle søkerne bruk av
systematiske feltundersøkelser i
utredningsprogrammene. Vi kan minne om fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2006 måtte kreve tilleggsundersøkelser for å kunne behandle konsesjonssøknaden for vindkraftanlegget Oksbåsheia/Sørmarkfjellet, nettopp fordi konsekvensutredningen i stor grad var basert på overflatiske ”feltbefaringer”. Vilt Fylkesmannen ber om at det gjennomføres ny kartlegging av viktige funksjonsområder for vilt i og i tilknytning til planområdet. Som regional planmyndighet er det avgjørende for oss å ha viktige funksjonsområder for vilt presist kartfestet som grunnlag for å vurdere konsekvensene av tiltaket. Fylkesmannen ber derfor om å få tilsendt nye registreringer av viktige funksjonsområder for vilt, sammen med konsekvensutredningen. Kartobjektene bør foreligge som shapefiler (SOSI, Euref 32V), mens egenskapsbeskrivelsene bør ligge i excel (jf ”Viltkartlegging”, DN håndbok 11-96, rev. 2000) Fuglefauna De mange vindkraftanlegg med nett-tilknytting og overføringslinjer som planlegges bygd eller er under utbygging i Midt-Norge, vil resultere i fragmentering av arters leveområder. Fysiske inngrep er en av de viktigste årsakene til tap av arter. Det er videre kjent at ulike typer habitat-fragmentering er en alvorlig negativ faktor for flere av våre viltarter. ”Sum-effekten” av tap av biotoper ved fysiske inngrep som veibygging, et stort antall nye vindmøller og mange nye kraftlinjer, vil sannsynligvis øke dødeligheten i enkelte populasjoner. Videre kan økt menneskelig forstyrrelse, barriereeffekter etc. bidra til en total negativ effekt som er mye større enn summen av enkeltfaktorene. Gjennom ulike inngrep/fragmenteringer kan leveområdets egnethet for arter endres og summen av mange små inngrep kan få følger for arters og bestanders muligheter til overlevelse og for økosystemenes produksjonsevne. Terskelverdier for hvor mye habitatfragmentering en art tåler er lite studert, og varierer naturlig nok fra art til art. Generelt sett er arter med lav naturlig dødelighet blant voksne individer og lav reproduksjonstakt spesielt følsomme for økt dødelighet. Det må gis en beskrivelse av fuglefaunaene i berørte områder med en oversikt over kjente biotoper og trekkveier for truede eller sårbare arter. Det må gjøres en vurdering av hvordan kraftledninger og vindmølleanlegg kan påvirke arter gjennom kollisjoner og forringet leveområde (nedbygging). Vurderingene må gjøres både for anlegg- og driftsfasen. Avbøtende tiltak som kan redusere konflikter med fugl skal vurderes. ”Sum-effekter” av vindkraftverkutbygginger med nett-tilknyttinger og overføringslinjer vil kunne få alvorlige konsekvenser for enkelte arter som er relativt fåtallige og erfaringsmessig får økt dødelighet ved oppsetting av installasjoner som vindmøller med tilhørende linjenett. Det er videre kjent at fugl i det nordlige Europa, Sibir
og Grønland passerer i stort antall langs Trøndelagskysten. Planlagte anlegg kan
komme i konflikt med viktige trekkleder for enkelte av disse bestandene. Informasjon
om trekkende arter er ikke stedfestet i Naturbase eller andre
dataregistre som er tilgjengelige for fylkesmannen. Det er derfor nødvendig med
mer kunnskap om trekkruter for å kunne vurdere konsekvensene kraftlinjene kan
ha for trekkfugl. Spesielt
viktig er det å belyse situasjonen for ugler, rovfugl, lommer, svaner, gjess,
ender og vadefugl. Flere av disse artene er rødlistet og oppført på Bonnkonvensjonens liste II. Norge har forpliktet seg til å
beskytte de norske artene konvensjonen omfatter. Fylkesmannen ber om at det gjennomføres ny kartlegging av viktige funksjonsområder for fugl i og i tilknytning til planområdene og langs linjetraseene. Med bakgrunn i kunnskap fra denne delen av fylket er det særlig viktig å fokusere på kartlegging av artene hubro, havørn, kongeørn, vandrefalk, storlom, smålom, svartand, sjøorre, rødstilk, samt hønsefuglartene. Kartleggingen må gjennomføres etter metodikken i ”Viltkartlegging”, DN håndbok 11-96, rev. 2000. Den samlede kunnskapen må framstilles på kart og verdien på områdene må fastsettes og konsekvensene av tiltaket for fugl må vurderes. Kortfattet begrunnelse for de enkelte
artene og artsgruppene: Hubro er oppført på Bernkonvensjonens liste II. Dette innebærer en forpliktelse for partslandene, inkludert Norge, til å verne om arten og dens leveområder. Den er oppført som sterkt trua (EN) på Norsk Rødliste over trua arter i Norge, Artsdatabanken 2006 (ADB). Hovedutbredelsen til hubroen i Norge er langs kysten, fra Agderfylkene til Nordland. Sammenliknet med tidligere tider, har bestanden gått betydelig tilbake. Utenlandske undersøkelser (Sergio et al. 2004) har vist at ledningsnett, med påfølgende økt dødelighet for hubroen, kan redusere en populasjon. Havørn er oppført på Bernkonvensjonens liste III. Dette innebærer en forpliktelse for partslandene, inkludert Norge, til å verne om arten og dens leveområder. Norge er vurdert å ha et spesielt ansvar for å ivareta arten på bakgrunn av at Norge har omtrent 45 % av den Europeiske bestanden. Havørn er en vanlig hekkefugl på Fosen. Kongeørn er oppført på Bernkonvensjonens liste III. Den er oppført som nær trua (NT) på Norsk Rødliste over trua arter i Norge (ADB -06). Kongeørn er følsom for forstyrrelse i hekkeperioden, og det er kjent at de blir påført økt dødelighet ved oppsetting av vindmøller og linjenett. Kongeørn er en fåtallig hekkefugl på Fosen. Vandrefalk
er oppført som nær trua (NT)
på Norsk Rødliste over trua arter i
Norge (ADB -06) Storlom er oppført på Bernkonvensjonens liste II. Dette innebærer en forpliktelse for partslandene, inkludert Norge, til å verne om arten og dens leveområder. Den er oppført som sårbar (VU) på Norsk Rødliste over trua arter i Norge (ADB -06). Storlom er en regelmessig hekkefugl på Fosen. Smålom er oppført på Bernkonvensjonens liste II. Dette innebærer en forpliktelse for partslandene, inkludert Norge, til å verne om arten og dens leveområder. Smålom er en regelmessig hekkefugl på Fosen. Sjøorre er
oppført som nær trua (NT) på Norsk Rødliste over trua arter i Norge (ADB
-06). Rødstilk har status som en ansvarsart for Norge, noe som medfører at vi har et spesielt ansvar for å ivareta arten (Norge har omtrent 35 % av den Europeiske bestanden). Den er en svært vanlig hekkefugl på Fosen. Vadere er blant de artene som hyppigst rapporteres som kollisjonsofre med kraftledninger, bla fordi de flyr mye i grålysning og skumring. Orrfugl, storfugl, lirype og til dels fjellrype har bra bestander på Fosen. Erfaringsmessig er de utsatt for å kollidere med kunstige lufthinder pga relativt dårlig manøvreringsevne. Kombinert med dårlig lys kan dette innebære en betydelig ekstra dødelighet ved oppsetting av linjenett. Naturtyper Riksrevisjonens rapport viser at det i liten grad er utført nykartlegging og at den kommunale kartleggingen i liten grad har bedret kunnskapsstatusen om biologisk mangfold. Miljøfaglig utredning sin undersøkelse vurderer at man
gjennom eksisterende kartlegging bare har fanget opp under 20 prosent av reelt
antall lokaliteter med verdifulle naturtyper. Det må gjennomføres en kartlegging av særlig viktige naturtyper i tilknytning til kraftlinjene. Dette gjelder områder som er spesielt viktig for biologisk mangfold eller svært sjeldne på landsbasis. Dersom det nasjonale miljømålet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 skal nås, er det nødvendig med mer kunnskap om slike områder. Med bakgrunn i kjent kunnskap ser vi det som særlig viktig å fokusere på kartlegging av naturtypene kystgranskog, gammel barskog og rik edelløvskog. Kartleggingen må gjennomføres etter metodikken i DN håndbok 13-99, revidert i 2007. Den samlede kunnskapen må synliggjøres på kart, verdien til lokalitetene må fastsettes og konsekvensene av tiltaket for viktige naturtyper må vurderes. Som sektormyndighet er det også her viktig for fylkesmannen å ha viktige naturtyper presist kartfestet som grunnlag for å vurdere konsekvensene av tiltaket. Fylkesmannen ber derfor om å få tilsendt nye registreringer av viktige naturtyper sammen med konsekvensutredningen. Kartobjektene bør foreligge som shapefiler (SOSI, Euref 32V), mens egenskapsbeskrivelsene bør ligge i Excel (jf. metodikken i ovennevnte håndbok). For å få et godt bilde av grundigheten/fullstendigheten i feltkartleggingen, ber fylkesmannen om at utbygger beskriver tidsbruk som antall døgn med utført kartlegging av viktige naturtyper. Inngrepsfrie
naturområder (INON-områder) Som nevnt foran er ivaretagelse av Inngrepsfrie naturområder å betrakte som
selve grunnpilaren i arbeidet med å ta vare på "naturlig natur". Knapt 12 prosent av Norges areal kan i dag betegnes villmarkspreget,
dvs. områder som er mer enn Omfanget av planlagte vindkraftprosjekter med tilhørende ledningsnett er nå så stort at det vil påvirke en stor del av inngrepsfrie områder langs kysten i Midt-Norge. Med bakgrunn i dette ber vi om at det gjennomføres en utredning av hvilke konsekvenser de eksisterende og planlagte vindkraftverk med tilhørende ledningsnett på Fosen vil medføre for inngrepsfrie områder, og hvilke effekter dette indirekte kan få for friluftsliv og biologisk mangfold. Landskap
I sluttrapporten fra forskningsprogrammet Miljøbetinget livskvalitet (Norges Forskningsråd) gjøres en oppsummering av forskningen om visuelle landskapspreferanser. Denne viser at landskap som er dominert av natur og landskap hvor menneskeskapte innslag er i harmoni med eller ikke dominerer naturomgivelsene, blir vurdert mest positivt. Vurderingene blir mer negative dess sterkere den menneskeskapte påvirkningen på området er, og de dårligst likte landskapene er de som er sterkest preget av menneskelig virksomhet.
Med bakgrunn i dette ber vi om at det gjennomføres en landskapsanalyse som vurderer konsekvensene for landskapet. De visuelle vurderingene bør i tillegg til fotorealistiske teknikker innebære en synlighetsanalyse. Utredningen må også si noe om faktisk synlighet. Landskap og skyggekast Den Europeiske landskapskonvensjonen, som Norge ratifiserte i 2004, har et klart fokus på allmennhetens interesser. Både i forhold til landskapet og dets verdier, men også i forhold til et politisk og lokaldemokratisk perspektiv med deltakelse og medinnflytelse. Målet til konvensjonen er blant annet å fremme vern, forvaltning, og planlegging av landskap. Det må gjennomføre en vurdering av ”sum-effekter” av konsekvensene for landskap og skyggekast. Virkningene av vindkraftanleggene må visualiseres med bilder fra et betydelig antall fotostandpunkter. Friluftsliv Som
nevnt foran er sikring av områder for friluftsliv et viktig nasjonalt miljømål.
Omfanget av planlagte vindkraftprosjekter med tilhørende ledningsnett langs kysten er nå av så stort omfang at det vil kunne påvirke muligheten til og ønsket om å drive friluftsliv langs kysten i Midt-Norge. Dette vil igjen kunne ha betydning for innbyggernes livskvalitet og helse. Med bakgrunn i dette tilrår vi at det gjennomføres en utredning av hvilke konsekvenser de eksisterende og planlagte vindkraftverk med tilhørende ledningsnett på Fosen vil medføre for friluftsliv. Det er viktig å ha kunnskap om hvilke friluftsmuligheter som finnes i nærmiljøet for å kunne gjøre en vurdering av hvor stort tap for friluftsliv disse arealinngrepene vil innebære. Støy og forurensing Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til forslag til utredningsprogrammene. Kulturminner og kulturmiljø Fylkesmannen forutsetter at fagfeltet dekkes av fylkeskommunen. Reindrift Fylkesmannen forutsetter at feltet dekkes av reindriftsadministrasjonen for Nord-Trøndelag. MERKNADER TIL DE
ENKELTE VINDKRAFTANLEGGENE Fylkesmannens
uttalelse nedenfor er samordnet og i hovedsak sammenfallende med uttalelsene
fra DN. Breivikfjellet Planlagte
vindkraftverk på Breivikfjellet omfatter 30 turbiner med en samlet effekt på 90
MW Fylkesmannen
har følgende kommentarer til meldingen og utredningsprogrammet: Meldingen
gir en kort og oversiktlig områdebeskrivelse samt beskrivelse av tiltaket med
mulige konsekvenser og utredningsprogram. Det meldte vindkraftanlegget vil
berøre inngrepsfrie naturområder av typen sone 2 (1- I
avsnittet om friluftsliv vises det til at det meldte området ikke benyttes som
turterreng i særlig stor grad, men at området benyttes til både storvilt- og
småviltjakt. Hemnafjellet, som er den høyeste av fjelltoppene i området, er et
viktig friluftsområde for innbyggerne i både Namdalseid og Namsos
kommuner. Det går
fram av meldingen at det ikke er registrert viktige arter inne i det området som
vil bli direkte berørt, men at tiltaket grenser nært opp til lokaliseringer av
viktige naturtyper og hekke/leveområder for enkelte rødlistearter. Fylkesmannen
mener at det er nødvendig med en nærmere redegjørelse av hvilke konsekvenser
utbyggingen kan få for naturverdiene og friluftslivet i det berørte området. Fylkesmannen
viser til at det blant annet er
lokalisert hekkeområder for både kongeørn og hønsehauk i nærheten av
utbyggingsområdet. Storsnøheia Planlagte
vindkraftverk på Storsnøheia omfatter 18 turbiner med en samlet effekt på 54 MW Fylkesmannen
har følgende kommentarer til meldingen og utredningsprogrammet: Meldingen
gir en kort og oversiktlig områdebeskrivelse samt beskrivelse av tiltaket med
mulige konsekvenser og utredningsprogram. Det meldte vindkraftanlegget vil
berøre inngrepsfrie naturområder av typen sone 2 (1- Planområdet
er viktig for friluftsliv både sommer og vinter, og det ligger flere åpne
hytter for allmennheten i influensområdet. Det går
frem av meldingen at det ikke er registrert viktige arter inne i det området
som vil bli direkte berørt. Fylkesmannen mener at det er nødvendig med en
nærmere redegjørelse av hvilke konsekvenser utbyggingen kan få for
naturverdiene og friluftslivet i det berørte området. Fylkesmannen viser til at
det bl.a. er lokalisert hekkeområder for både fjellvåk og kongeørn i nærheten
av utbyggingsområdet. Innvordfjellet Planlagte
vindkraftverk på Innvordfjellet omfatter 40 vindturbiner med en samlet effekt
på 120 MW. Fylkesmannen har følgende kommentarer til meldingen og
utredningsprogrammet: I
beskrivelsen av naturverdier heter det at det i Flatanger finnes en av Norges
tetteste bestander av havørn, og at kommunen er mye besøkt av nettopp denne
årsaken. Videre heter det at erfaringer fra eksisterende vindkraftverk ”viser
at kollisjonsfaren generelt er liten”. I alt ”vurderes de negative påvirkninger
generelt som moderate ved anlegg av et vindkraftverk”. Fylkesmannen vil vise
til de seneste års erfaringer med vindkraftverket på Smøla, og legger til grunn
at risikoen – og sannsynligheten – for at havørn kolliderer med vindmøller er
til dels meget stor. Konsekvenser for denne arten mht hekking har også vist seg
å være negative. Når det
gjelder utredningsprogrammet ber fylkesmannen derfor om at det gjøres grundige
undersøkelser når det gjelder havørn. Her er det viktig med grundige
feltundersøkelser, dersom det ikke allerede finnes utfyllende dokumentasjon fra
de mange interesserte som oppsøker havørna. Undersøkelsene bør også omfatte
vandrefalk, som er påvist i området. Videre bør utredningsprogranmmet si noe om
oppfølgende undersøkelser på denne og evt andre sårbare arter. Meldingen
blander friluftsliv og reiseliv/turisme, og har ikke vært spesielt grundig når
det gjelder å framskaffe lett tilgjengelig informasjon om bruken av området. Fylkesmannen
vil understreke at friluftsliv er et eget fagfelt, og ikke skal blandes sammen
med verken reiseliv eller ferdsel. Utvorda
er et viktig område for utfart og friluftsliv. Det går en tilrettelagt sti via
den mye besøkte Utvorda festning, og forbi skjellsandstranda Kobringen som er
et viktig utfartssted både for de som kommer til fots og de som kommer med båt.
Stranda er mye brukt til bading og den eneste av sitt slag i området. Her
foregår også sjøfiske fra land, og det foregår en del dykking. Det finnes en
gamme for overnatting der. Skjærgården utenfor med Villa fyr og Ellingen er et
mye brukt båtutfartsområde i regional sammenheng. Det er viktig at utredningen
på friluftsliv vurderer konsekvenser for disse områdene, og hvorvidt det finnes
alternativer for dagens brukere. Videre bør landskapsutredningen omfatte
konsekvenser for nevnte skjærgårdsområder. Jektheia Planlagte
vindkraftverk på Jektheia omfatter 50 vindturbiner med en samlet effekt på
150MW Fylkesmannen
har følgende kommentarer til meldingen og utredningsprogrammet: Prosjektet
overlapper delvis med planområdet for Jektheia og Øyenskavlen. Det planlagte
vindkraftanlegget berøre inngrepsfrie områder av både sone 1 og 2. Bortfall av
inngrepsfrie områder bør ses i sammenheng spesielt med det tilgrensende
området, men også med eventuelle andre nærliggende anlegg som vil påvirke de
samme inngrepsfrie sonene. Meldingen
blander sammen temaet reiseliv og ferdsel. En slik sammenblanding kan i noen
sammenhenger medføre at konsekvensene for friluftsliv ikke kommer tydelig fram
i en konsekvensutredning. Når det
gjelder beskrivelsen av naturmiljøverdier vil fylkesmanen påpeke at det er
lokalisert yngleområder for rødlisteartene hønsehauk, kongeørn og fjellvåk i
umiddelbar nærhet, og det vil være sannsynlig at en utbygging av Jektheia
representerer et inngrep i deres naturlige leveområde. Det
planlagte vindkraftanlegget er planlagt tett ved grensen til Øyenskavlen
naturreservat. Fylkesmannen har startet en verneplanprosess (Oksvolldalen).
Verneforslaget representerer en utvidelse av det eksisterende naturreservatet
og vil berøre den nordlige delen av utbyggingsområdet samt den foreslåtte atkomsttraseen
fra Altskardet. Fylkesmannen ber om at det spesielt legges vekt på utbyggingens
konsekvenser for det tilgrensende naturreservatet(ene), det verna
Årgårdsvassdraget samt mindre lokaliteter av prioriterte naturtyper som kan bli
berørt av tiltaket. Jektheia og Øyenskavelen Det
planlagte vindkraftverket på Jektheia og Øyenskavlen omfatter 19 vindturbiner
med en samlet ytelse på 57 MW. Fylkesmannen har følgende kommentarer til
meldingen og utredningsprogrammet: Vindkraftanlegget
berører inngrepsfrie områder av både sone 1 og 2. Bortfall av inngrepsfrie
områder bør ses i sammenheng spesielt med det tilgrensende området (Jektheia),
men også med eventuelle andre nærliggende anlegg som vil påvirke de samme
inngrepsfrie sonene. I
avsnittet om friluftsliv vises det til at det meldte området er viktig for
friluftsliv både sommer og vinter, og det påpekes at en utbygging til en viss
grad vil lette atkomsten til området. Fylkesmannen ønsker i denne sammenhengen
å poengtere at friluftsliv og ferdsel ikke bør blandes sammen. I
utredningsprogrammet bør temaet friluftsliv og de konsekvenser som en utbygging
medfører utdypes nærmere, og det bør utredes hvilke mulige alternativer som
finnes for dagens brukere av området. Når det
gjelder biologisk mangfold ber fylkesmannen om at det spesielt legges vekt på
utbyggingens mulige konsekvenser for det tilgrensende naturreservatet(ene), det
verna Årgårdsvassdraget samt mindre lokaliteter av prioriterte naturtyper som
kan bli berørt av tiltaket. Fylkesmannen vil også informere om at det i området
er påvist hekke/leveområde for rødlisteartene kongeørn og fjellvåk, og det bes
om at disse samt eventuelle andre rødliste/ansvarsarter får spesiell oppfølging
i utredningen. Beingårdsheia og Mefossheia Det
planlagte Beingårdsheia/Mefossheia vindkraftverk omfatter 60 turbiner med en
samlet installasjon på 180 MW. Fylkesmannen har følgende kommentarer til
meldingen og utredningsprogrammet: Det
gjøres ingen forhåndsvurderinger av konfliktnivået i meldingen. Planområdet er
todelt, og ligger på hver sin side av Eidsbygdskaret. Eidsbygdskaret ble
tidligere vurdert vernet (kystgranskog), men ble tatt ut av verneplanen pga
inngrep som ble gjort mens verneplanen var under utarbeidelse. Det kan ikke
utelukkes at det fremdeles er naturverdier der knyttet til boreal regnskog.
Alle inngrep som fører til åpning av skogen eller fjerning av trær er
umiddelbare trusler for lokaliteter med boreal regnskog. Det er derfor viktig
med grundig kartlegging før man går videre med planlagt veg gjennom skaret. Det
ligger en del hytter i området, og det er et relativt populært utfartsområde
både vinter og sommer/høst. Flatangerkysten gir få muligheter til skigåing, og
folk må derfor til fjells. Utredningene må derfor være tydelig på hvilke
alternativer dagens brukere har til tilsvarende friluftsliv. Fylkesmannen ønsker
å presisere at friluftsliv er et eget fagfelt, og ikke bør slås sammen med for
eksempel ferdsel. På
bakgrunn av informasjon i meldingen om at hubro kan hekke nær planområdet, ber fylkesmannen
om at denne arten (sammen med andre rødlistearter/ansvarsarter) får spesielt
fokus i utredningen. Rørvassheia og Aunkrona Planlagte
vindkraftverk på Rørvassheia og Aunkrona omfatter 105 vindturbiner med en
samlet effekt på 240 MW. Fylkesmannen har følgende kommentarer til meldingen og
utredningsprogrammet: Rørvassheia
og Aunkrona er nærliggende områder og må sees under ett.. Fylkesmannen tilrår at
plan- og utredningsprosessen samkjøres for disse to områdene. Tiltaket berører
inngrepsfrie områder både i sone 1 og 2. I tillegg ligger verneområdene
Skjellådalen og Øyenskalven i nærheten av planområdet. Meldingen viser til at
området ikke er viktig for friluftsliv, men at en utbygging til en viss grad
vil lette adkomsten til området. DN vil påpeke at økt tilgjengelighet ikke er
samme som økt mulighet for friluftsliv. Fylkesmannen viser til at det påvist
hekke-/leveområde for kongeørn og fjellvåk samt mulig hubrolokalitet i nærheten
av planområdet. Effektene for disse artene sammen med andre rødlistearter/-ansvarsarter
må følges opp i utredningen. Aunkrona (Se våre
merknader ovenfor)
Ligger i
Sør-Trøndelag og forutsettes behandlet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Konklusjon Sammen med tidligere
meldte, omsøkte og konsesjonsgitte anlegg vil vindkraftplanene i framlagte
meldinger kunne medføre naturinngrep av hittil ukjent omfang i Midt-Norge
dersom de blir realisert. Fylkesmannens miljøvernavdeling mener på
denne bakgrunn at det må utarbeides en overordna regional plan for vindkraft i
Midt-Norge i tråd med OED’s nye ”Veileder
for regionale planer for vindkraft” og ”Retningslinjer
for planlegging og lokalisering av vindkraftverk”, før det kan være
aktuell å behandle konsesjonssøknader for de enkelte vindkraftanlegg med 132 kV
nettilknytting og før det kan behandles konsesjon for ei 420 kV
overføringslinje Namsos-Roan med formål nettopp å ta inn produksjon fra mulig
vindkraftproduksjon i regionen. For å
kunne ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å kunne trekke konklusjoner
om miljøkonsekvenser av framlagte planer, og vurdere hvilke vindkraftverk det
eventuelt kan være aktuelt å bygge ut, vil det være av avgjørende betydning å
skaffe en dokumentasjon og vurdering av ”sum-effekter” på naturmiljøet av alle
framlagte planer for vindkraftanlegg, både i et regionalt og nasjonalt
perspektiv. Utredninger
som synliggjør ”sum-effekt” av slike utbygginger og inngrep på biologisk
mangfold, herunder fugl, priorterte naturtyper og truede/sårbare vegetasjonstyper,
er derfor vesentlig høyere prioritert enn tidligere. Fylkesmannen mener i hovedsak at
utredningsprogrammene i framlagte meldinger ikke vil kunne gi tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag
til at miljø- og planmyndighetene kan uttale seg til eventuelle
konsesjonssøknader om utbygging av planlagte vindkraftanlegg. Fylkesmannen viser til de vurderinger som er gjort i uttalelsen og har
følgende samla konklusjon til meldingenes forslag til utredningsprogram:
Det er
nødvendig med spesiell fokus på prioriterte naturtyper,
sårbare vegetasjonstyper, og rødlistearter. Med hilsen Bjørnar Wiseth (e.f.) Ass. Miljøverndirektør |
