Vindkraft på Fosen - svar på Mollestads innlegg

Debatt-innlegg i Fosna-Folket, 26. august 2008.

Mollestad, seksjonsleder for vindkraft i Statkraft, gleder seg over at kommunestyrene i åfjord og Bjugn støtter planene om utbygging av Storheia vindkraft. De politiske miljøene er derimot splittet i saken. åfjord kommunestyre vedtok utbygging med kun tre stemmers overvekt. Det er dessuten gjort krav på lovlighetskontroll av vedtaket. Utbyggingen ble heller ikke enstemmig vedtatt i Bjugn kommunestyre.

90% av leserinnleggene på Fosna-folket.no er kritiske til planene på Storheia og resten av vindkraftprosjektene på Fosenhalvøya. Spørreundersøkelser i regi av Fosna-Folket viser stor motstand i befolkningen. Underskriftskampanjer viser det samme. 2000 har skrevet under oppropet hos www.vernfosen. org mot mer vindkraftutbygging på Fosenhalvya. Øystein Braseth sin underskriftskampanje i åfjord dokumenterer også stor motstand mot det planlagte prosjektet. Politikere og grunneiere er blendet av Mollestads millioner - men befolkningen lar seg ikke friste!

Bjugn-ordføreren påpeker i et brev til NVE i 2006 at området ved Storheia prioriteres til naturverdier, friluftsliv og reindrift gjennom kommunens nye arealplan (LNF-sone 1). Ordfører Astad påpeker at Storheia berøres av reindriftsinteresser, og at vindkraftutbygging vil fjerne hele det siste større området på fastlandet i kommunen med inngrepsfrie naturområder. Astad benektet dette brevet da kommunen behandlet konsesjonssøknaden ved siste kommunestyremøte.

Gjennom debatten rundt vindkraft har det kommet fram at Norge på kort sikt kan hente ut et potensiale på over 40 TWh gjennom energisparing, omlegging til fornybar varme og opprusting av gamle kraftverk, uten at vindkraftindustri etableres og uten nye naturinngrep. På lengre sikt er potensialet enda større. I juni ba Naturvernforbundet regjeringa om sette ned et îlavenergiutvalgî for å vurdere potensiale og virkemidler for et lavenergisamfunn. Energisparing gir raske resultat og er vesentlig rimeligere enn tilsvarende investering i vindkraft.

Mollestad uttaler at forsyningsproblemene i Midt-Norge må løses her og nå med den teknologien vi har tilgjengelig. Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag har laget en egen rapport som viser hvordan vi kan løse energisituasjonen i Midt-Norge, uten at vi gir konsesjon til nye vindkraftverk eller bygger gasskraftverk i regionen. Naturvernforbundet tar utgangspunkt i kjent teknologi, med blant annet bedre utnyttelse av vannkraft, bioenergi, sparepotensialer og bruk av ENØK i industrisammenheng, og skisserer løsninger som kan realiseres før nye eventuelle vindkraftverk på Fosen rekker å idriftsettes. Naturvernforbundet påpeker også, slik som vår tidligere energiminister åslaug Haga, at Midt-Norge ikke har en kraftkrise. Alle tiltakene til Naturvernforbundet baserer seg på fornybar energi, og vil i høyeste grad bidra til et bedre klima.

Det siste året har Norge hatt rekordstor eksport av strøm, 10TWh, og dersom vi ser flere år i sammenheng har Norge alltid hatt netto eksport. Den såkalte energikrisen er et skrivebordsprodukt fra NVE, og er nå avlivet av Statnett: ´Statnett tror ikke lenger på et kraftunderskudd her i landet. Norge har trolig kraftbalanse i dag, mener sjeføkonom Jan Bråten i Statnett. VG 22.02.2008.

I Mollestads innlegg vises det til investeringsviljen til Statskraft, og at dette vil gi millioner i årlige inntekter til åfjord og Bjugn kommuner i form av eiendomskatt. Dette vil ikke være et fast beløp som tikker inn til kommunene, men vil synke fra år til år sammen med verdien på vindkraftanlegget som blir avskrevet. Mollestad nevner ikke at milliardene som Statkraft ønsker å bruke på Storheia og Kvenndalsfjellet forutsetter enorme statlige tilskudd, som kommer fra skattebetalerenes kroner. Han nevner heller ikke at vindkraftverkene krever nye overføringslinjer som vil bli finansert gjennom påslag på nettleia til strømkundene. Mollestad unnlater å opplyse om at økt eksport til utlandet gir høyere kraftpriser i Norge. Nedsatt verdi for nærliggende eiendommer nevnes heller ikke.

Allerede etablerte vindkraftverk glorifiseres. Faktum er at befolkningene i områder med etablerte vindkraftverk ikke ønsker mer vindkraft i sine nærområder. Dette gjelder både på Møre, i Nord-Norge, i Danmark og i Tyskland, hvor befolkningen viser motstand til ytterligere vindkraftutbygging. I et leserinnlegg i Sunnmørsposten, hvor det kreves at vindturbinene må rives ned, kommer det fram at vindkraftannlegget på Harøy på Møre over flere år har gått med driftsunderskudd. Anlegget er i realiteten konkurs. Det lokale kraftlaget har her måtte bruke kundenes strømpenger til å dekke driftsunderskuddet til vindkraftanlegget.

Mollestad lover 15-18 nye arbeidsplasser i nærområdet når kraftverkene idriftsettes, men han kommer ikke med et regnestykke på hvor mange arbeidsplasser som forsvinner fra reindriftsnæringa og andre næringer. Reiseliv og turisme har et stort potensiale på Fosen og kan gi flere titalls arbeidsplasser - mange flere enn Mollestad kan love. Med vindkraftindustri i nærområdet vil viljen til å investere i turisme avta. Vindkraftverkene kan også virke frastøtende på tilflyttere til Fosen, samt at lokal ungdom kan velge ikke å bosette seg på Fosen når naturområdene og muligheten for friluftsliv reduseres. Og det er nettopp ungdommen som fremstår mest skeptisk til vindkraftplanene.

At Mollestad uttaler at vindturbinene skal fjernes etter bare 25 år, viser galskapen i foretaket som planlegges på Storheia. Her skal naturområder som har vært uberørt for store inngrep i tusener av år ofres for all tid for å drive subsidiert kraftindustri i en meget begrenset tidsperiode. Mollestad lover å tilbakeføre området så langt det lar seg gjøre til slik det var før inngrepet. Storheia kan umulig tilbakeføres til utgangspunktet. Et uberørt naturområde, beskrevet gjennom verneplaner som spesielt egnet til friluftsliv, lar seg rett og slett ikke tilbakeføres med de kvalitetene som opprinnelig preget området, om det blir overdratt til storindustri. Veier, fyllinger, masseuttak og fundamentering i bratt og ulent terreng, myrer og karrige fjellområder vil sette varige spor.

Statkraft trakk sine prosjekter i Rissa og Leksvik. Mollestad sa til Adressa at dette var på grunnlag av høy konfliktgrad og stor motstand i lokalbefolkningen. Det er vel også på høy tid å trekke seg fra prosjektet på Storheia, Mollestad!

Sigmund Astorsen
www.vernfosen.org




WWW.VERNFOSEN.ORG