WWW.VERNFOSEN.ORG:

Høringsfrist for fylkesdelplan 31. Mars

Fylkesdelplanen for vindkraft i Sør-Trøndelag er nå ute på høring. Det er viktig at alle som har innspill sender sine innspill til fylket. Det er viktig at innspill som tidligere er sendt inn til NVE også sendes til fylkeskommunen.
Les høringsdokumentene fra fylket: FYLKESDELPLAN VINDKRAFT PÅ HØRING

I den siste tiden har det vært arrangert flere møter hvor fylkesdelplanen har blitt lagt fram. Sivilingeniør i El.kraft Lars Eide har deltatt på flere av disse møtene. Vi har fått tilgang på Eides brief som ble holdt på møtet om fylkesdelplanen på Orkanger 5. mars. Vi anbefaler alle å lese igjennom denne briefen for å få et grunnlag for å vurdere fylkesdelplanen som er ute på høring.
Vindkraft - Trøndelags nye eksportvare?

NRK Midt-Nytt: Reportasje fra møtet på Orkanger og debatt om fylkesdelplanen.

Fylket har satt opp tre alternative holdninger for vindkraft i Sør-Trøndelag:

Alternativ A) Ingen vindkraftutbygging de nærmeste 12 år
Argumentene for dette kan være at vindkraft er en arealkrevende og konfliktfylt energiform. Dette er nærmere dokumentert i fylkesdelplanens del 1 - faktadel. Nødvendig kraft kan skaffes fra bioenergi, småkraftverk, energieffektivisering og eventuelt gasskraftverk. Vindkraftutbygging utsettes til det er aktuelt å bygge havbaserte anlegg i god avstand fra kysten.

Alternativ B) Moderat vindkraftutbygging snarest mulig
Norge er et land med gode vindressurser. I en situasjon med regionalt kraftunderskudd og akutt, global klimakrise, er det uforsvarlig ikke å nytte denne fornybare, nesten CO2-nøytrale energien så snart som mulig. Dette på tross av arealbeslag og betydelige virkninger for miljøet lokalt. Gjennom god planlegging kan ulempene i en viss grad reduseres. De visuelle virkningene av selve vindkraftanleggene kan ansses som midlertidige da turbinene er forutsatt fjernet når konsesjonstiden går ut om 25 år.

Utbyggingen skjer innenfor de rammer som planlagt overføringsnett gir. Dette gir i 2020 plass til ca. 1500MW ny effekt i Trøndelag. Avhenging av blant annet om det bygges gasskraftverk eller ikke, gir dette kapasitet til inntill 1000 MW vindkraft i Sør-Trøndelag. Dette innebærer 250-300 nye turbiner, eller 5-7 middels store nye anlegg. 1000 MW vil gi strøm nok til en by av Trondheims størrelse. Hvis det først skal bygges ny vindkraft på Fosen, må det bygges minst 400 MW (Bessakerfjellet gir 57MW når ferdig utbygd). Dette for å forsvare nødvendig ny 420 kV ledning Roan-Namsos.

Alternativ C) Storstilt vindkraftutbygging snarest mulig
Ut i fra vindressursene, et globalt klimaansvar og regional forsyning må det bygges mest mulig vindkraft så snart som mulig. Dette forutsetter nye overføringslinjer ut over det som allerede er planlagt. Global oppvarming er på verdensbasis en alvorlig trussel mot blant annet bosetning, matforskyning og bioloisk mangfold. Derfor må globale klimahensyn gå foran lokale og regionale hensyn. Slik bør landsdelen kunne eksportere fornybar energi og slik slik bidra til å redusere utslipp i andre deler av verden.

Sør-Trøndelag Fylkeskommune ønsker å gå for alternativ B.
Fylkeskommunen har valgt å gå for alternativ B i sin høring. Det er foreslått to geografiske områder for satsing for vindkraft, Roan/Åfjord og Snillfjorden.

Fylkesrådmannens vurdering viser svakheter
I fylksrådmannens vurdering som ble lagt fram for fylkestinget het det at alternativ A ikke kunne tilrådes på grunn av globale klimahensyn, da småkraftverk gir begrenset energitilskudd og at utnyttelse av bioenergi og energiøkonomisering vil ta tid. Videre påpeker han at gasskraftverk er for uklart for at en kan basere energiforsyningen på slike, og at en ikke kommer utenom landbasert vindkraft hvis en skal gjøre en snarlig innsats på regional kraftforsyning og fornybar energi.

Fylkesrådmannen vil også fraråde alternativ C, da denne løsningen vil kreve et langt mer omfattende overføringsnett enn det som er planlagt i dag. Naturinngrepene vil bli omfattende, både av selve vindkraftanleggene og av overføringsledningene.

Så lenge det er en viss sannsynlighet for at det kan utvikles havbasert vindkraft i stor målestokk innen 12-20 år, påpeker fylkesrådmannen at det synes viktig å begrense seg til en moderat vindkraftutbygging på land. Fylkesrådmannen framhever at dette er et positivt bidrag til både energi- og klimasituasjonen, og at man med dette kan si at Sør-Trøndelag har gjort sin del i forhold til nasjonale mål, samtidig med at inngrepene i natur og terreng kan holdes på et rimelig nivå - spessielt viktig for reiseliv, friluftsliv, biologisk mangfold og reindrift. Fylkesrådmannen mener at alternativ B svarer best til en slik holdning. Fylkesrådmannen mener at dette alene ikke er nok for å løse det regionale kraftunderskuddet, men at det sammen med utbygging av linjenett vil minske risikoen for "kraftkrise". Fylkesrådsmannen sier i sin tilrådning et det kan komme på tale å revidere planen hvis forutsetningene eller rammene skulle endre seg vesentlig.

Fylkestinget besluttet i januar å følge fylkesrådmannens innstilling i å legge alternativ B ute på høring og å peke ut to geografiske områder for satsningsområder for vindkraft.

Vurderinger til fylkesdelplanen
Hvis vi ser fylkesdelplanen som er ute på høring opp i mot det som kommer fram i Lars Eide sitt innlegg, Vindkraft - Trøndelags nye eksportvare?, samt annen informansjon som har kommet fram i media og i debatten om vindkraft den siste tiden, så kommer vi lett fram til en annen konklusjon enn fylkesrådmannens tilrådning og fylkesdelplanen på høring.

- Havbassert vindkraft er ikke 12-20 år unna, men like rundt hjørnet. Alternativ A har dermed en feil ordlyd - nei til ytterligere landbasert vindkraft trenger ikke være et nei til vindkraft på 12 år.
- Fylkesrådmannen tar ikke fram potensialet som ligger i bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftverk gjennom effektivisering og nye turbiner. I Norge ligger det et potensialet på 12 TWh i effektivisering.
- Lokale småkraftverk kan bidra til forsyning av strøm lokalt, noe som avlaster behovet globalt.
- Energiøkonomiserng trenger ikke å ligge langt fram i tid. Her er det mye uutnyttet potensial innen industrien og i det offentlige. Byggebransjen anslår potensialet til å være 7 TWh i Norge.
- Vi har også potensiale i bioenergi som kan tas ut innen kort tid. Klimaforliket har mål om 14 TWh fra bioenergi.
- Vindkraft derimot kan derimot drøye ut i tid, ettersom det er kø hos produsentene på å få tilgang på møller. Nye tilføringslinjer inn til Midt-Norge vil eliminere faren for "kraftkrise" før vindmøllene begynner å produsere strøm. Det regionale kraftunderskuddet trengs dermed ikke å vektlegges i spørsmålet om det skal bygges ut mer vindkraft i Trøndelag. Vindkraft gir ikke raskest merkbar virkning på kraftsituasjonen Trøndelag.

Det virker som om fylkeskommunen i sin behandling har glemt at vi allerede har tre store vindkraftanlegg i Sør-Trøndelag med konsesjon, hvorav vindkraftindustriområdet på Hitra er ferdig utbygd, Bessaker ferdig utbygd iløpet av 2008, samt Harbakkfjellet som enda ikke er påstartet pga av for dårlig lønnsomhet. I tillegg finnes det et mindre anlegg på Valsneset i Bjugn. Disse anleggene vil sammens med resten av de bygde og allerede konsesjonsgitte vindkraftanleggene i Norge oppfylle Stortingets mål om 3TWh vindkraft innen 2010.

- Hvis vi ser på Midt-Norge som region så er det bygd ut eller konsesjoner for vindkraftindustriområder i Nærøy, Vikna, Ytre Vikna, Roan, Åfjord, Bjugn, Hitra og Smøla. Dette må kunne betegnes som en moderat utbygging som grenser opp mot tåleevnen for natur og befolkning bosatt i området.

- Fylket synser om at halvparten av regjeringens mål om nye 30 TWh fornybar energi innen 2016 skal komme fra vindkraft, og lager ut i fra dette en fiktiv målsetning om at fylket skal bidra med 2-3 TWh vindkraftinnen 2020. Hvis vi legger sammens potensialene som ligger i ENØK (7TWH), effektivisering innen vannkraft (12TWh), Grunnvarme (10-14TWh) og klimaforlikets mål om 14TWh på bioenergi så vil komme opp i 43-47TWh. Mye av dette vil være realiserbart før 2016. Da har vi holdt både landbasert og havbasert vindkraft utenfor reknestykket.
- I fylkesrådmannens drøfting så vises det til at det innen kort tid kan være sannsynlighet for at det kan utvikles havbasert vindkraft i stor målestokk innen 12-20 år, og at det med grunnlag i dette er riktig å begrense seg til en moderat utbygging. Signalene fra aktører i markedet hentyder at havbasert vindkraft kan være like rundt hjørnet. Det mest riktige vil da bli å stanse all videre utbygging på land.

- Fylkesrådmannen begrunner sitt valg av alternativ B med at det er viktig at inngrepene i natur og terreng holdes på et rimelig nivå sett opp imot reiseliv, friluftsliv, biologisk mangfold og reinsdrift. Fylkesrådmannen sier at ved en for stor utbygging så vil naturinngrepene bli omfattende, både av selve vindkraftanleggene og av overføringslinjene. Det vises til at det skal bygges vindkraft etter de rammer som planlagt overføringsnett gir, og at det i 2020 er plass til 1500MW ny effekt i Trøndelag. 1000 MW skal tilsvare 5-7 middels store nye anlegg. Det framheves også at det må bygges nok vindkraft for å forsvare nødvendig 420kV ledning Roan-Namsos.

- Det er vanskelig å følge fylkesrådmannen i hans argumentasjon. Ved å gå inn for alternativ B så vil fylkesrådmannen sette alt det han framhever iforhold til natur, reiseliv, friluftsliv og biologisk mangfold til side for de to foreslåtte satsningsområdene for vindkraft. Alternativ B vil være katastrofalt for de regionene i fylket som blir berørt. Når vi atpåtil vet at Nord-Trøndelag går for realisering av Oksbåsheia og bygging av 420 kV hovedkraftgate Roan-Namsos, så kan hele Nord-Fosen bli nedbygd av vindkraftindustri. Det samme gjelder Snillfjorden.

Det eneste riktige sett i forhold til kraftsituasjonen og de momentene fylkesrådmannen tar fram som viktige å verne er å gå for alternativ A.


Sigmund Astorsen
www.vernfosen.org